Hvorfor er jeg så stressa?

Hva er stress? Hva gjør stresset egentlig med kroppen min? Er stress farlig? Hvordan få mindre stress? Hvis man leser faglitteraturen skilles det gjerne i hovedsak mellom positivt og negativt stress, forårsaket av ytre og indre stressorer, som utspiller seg som fysisk og emosjonelt stress. Men hvordan vet jeg hva som er hva, og hvordan dette påvirker meg?

Min egen opplevelse er at positivt stress er det stresset som fungerer som «brennstoff» og som på relativt kort sikt, fører til en eller annen form for gjennomføring eller handling, og en opplevelse av mestring = positiv følelse av å få noe til. Det negative stresset er det som overvelder oss med en følelse av avmakt – at vi aldri vil få mulighet til å få oversikt eller komme oss gjennom. For mye av dette negative stresset kan på sikt lede til handlingslammelse, depresjon, utbrenthet og andre former for alvorlige lidelser… Her er det allikevel ikke så svart/hvitt som jeg kan få det til å høres ut, for hadde det vært sånn så hadde det i det daglige liv vært ganske så enkelt å differensiere. Sannheten er at livet går i bølger og daler. Vi har perioder som preger oss av negativt stress, og perioder som preget oss av positivt stress. Midt i en langvarig dal av skadelig negativt stress, så kan man oppleve perioder av bølger der man får oversikt og det negative stresset tar en mer positivt retning, i form av at det faktisk pusher oss til å kjøre på med litt handling, noe som igjen fører til en opplevelse av mestring, som igjen øker kraften til videre handling osv. Sånn sett kan veien mot «stupet» være både kronglete og lang, fylt av oppturer og nedturer, og når man først faller utenfor så kan det være vanskelig å forstå at stresset har vart så lenge som det faktisk har! Her er det viktig å poengtere at jeg med dette innlegget på ingen måte prøver å skape en unødvendig frykt for «stupet». Stupet kan på mange måter være nettopp det som trengs for at vi skal «våkne opp» og klare å ta tak i stresset vårt – sånn var det definitivt for meg, og her vil jeg tro at mange andre som har hatt opplevelser med å ha «falt utenfor», «møtt veggen» eller «gått på en smell» kan kjenne seg igjen.

Nøkkelen slik jeg ser det er BEVISSGJØRING! Sannheten er at det er klin umulig å gjøre noe som helst med det vi ikke vet at skjer – altså, det vi ikke er bevisst. Å bli kvitt alt stress i livet tør jeg påstå er umulig. Det vil i såfall gjelde de svært ytterst få – de som har kommet dit at de evner å leve all sin tid i total bevissthet og tilstedeværelse, uten mer eller mindre «ubevisste tær» som kan bli tråkket på, tolknings-feber eller behov for å pynte på sannheten ovenfor seg selv eller andre. For oss andre «dødelige», så tenker jeg vi har kommet et viktig stykke på veien når vi befinner oss der at vi evner å tidvis gripe fatt i bevisstheten når vi kjenner på «oj, shit – nå er jeg stressa». Hvis vi da evner å gi oss selv tid og rom til å bli bevisst hva som bor i stresset ved å bryte det ned, og aktivt ta grep om hvordan vi velger å møte det, ja da er vi på riktig vei!

Så, hva er stress og hva skjer i kroppen min når jeg er stressa?

Litt back to the basics her nå: stressreaksjonene, eller den såkalte  fight-or-flight-responsen i kroppen, er en helt nødvendig respons fra kroppens side, og den er med på å beskytte oss og bidra til vår overlevelse. Altså, den fysiske stressreaksjonen er kroppens automatiske respons som aktiveres når vi føler oss truet, og den skal bidra til at vi mobiliserer til handling – løp for livet eller spill død. Reaksjonen oppstår i kroppen på bakgrunn av følelsen «truet» og det som skjer da er at kroppen skiller ut stresshormonet kortisol, som igjen frigjør glukose i blodet, noe som igjen lader oss opp med energi og gjør oss i stand til å forsvare oss. Kortvarig stress har til og med evnen til å øke immunforsvaret vårt, noe som fra naturen side bidrar til å beskytte oss mot eventuelle fysiske skader som kan oppstå kampens hete (er ikke det kult?!). Langvarig stress derimot, har helt motsatt effekt…

I følge SNL betyr ordet stress påkjenning eller belastning, og det er viktig å skille mellom fysisk og emosjonelt stress. Stress forårsakes av ytre påvirkning (stressorer), men det er viktig å forstå at stresset ikke kun skapes av dette ytre, men at det oppstår i samspillet mellom disse ytre faktorene og den indre responsen du har til dette ytre – altså følelsene som du knytter til det som skjer rundt deg.

Fysisk stress er den kroppslige reaksjonen – aktiveringen av muskelspenninger og andre fysiske symptomer, som er forårsaket av det underliggende emosjonelle stresset – de underliggende følelsene (som for eksempel angst, sinne, tristhet og frustrasjon) som ubearbeidet over tid kan gjøre seg til kjenne som fysiske reaksjoner. I mitt tilfelle, da jeg «møtte veggen» i 2015, hadde jeg i forkant mange uforklarlige fysiske symptomer som kronisk anspenthet, hodepine, magesmerter og elveblest lignende utslett, samtidig som jeg kjente på mye stressrelatert angst og uro. Jeg hadde selv lite forståelse og bevissthet rundt sammenhengen og bare pushet på i samme driv som før. Det hele endte med et heftig sammenbrudd på toalettet på min daværende arbeidsplass, etterfulgt av en tøff og langvarig gjennoppbyggingsprosess… Dette unner jeg ingen.

Er stress farlig?

Forskningen er tydelig og sier at positivt stress – altså, det stresset som driver oss fremover til handling, gjennomføring og opplevelse av mestring, i aller høyeste grad er bra for oss og gjør at vi presterer og yter bedre. Forskningen rundt det langvarige negative stresset – altså, det som vi utsettes for over tid, er på den andre siden dyster lesning. Forskningen har lenge vært tydelig på at stress og fysiske plager går hånd i hånd. Det har vært en vitenskapelig og forskningsbasert konsensus om at høye nivåer av kortisol i kroppen – noe stress skaper, er forbundet med en rekke sykdomsformer (diabetes, leddgikt, multippel sklerose, lupus, gastritt, ulcerøs kolitt, magesår, allergier, kvalme, kviser, kløe, tidlig aldring, håravfall, infeksjoner, utbrenthet, pustevansker, hodepine, høyt blodtrykk, depresjon, psykiske lidelser og hjertesykdom), og at stress ofte er forbundet med såkalte psykosomatiske plager (fysiske/kroppslige symptomer, uten noen fysisk forklaring). Nyere forskning har i tillegg motbevist den tradisjonelle antagelsen om at nerveforbindelsene i hjernen har fungert uavhengig av immunsystemet, og har lagt frem bevis på at immuncellene i høy grad er med i ulike kjemiske prosesser i hjernen. Hva betyr dette? Funn fra et tysk forskningsteam viste at langvarig kronisk stress øker risikoen for utviklingen av psykiske sykdommer som blant annet schizofreni. Med dette til grunn kan vi vel konkludere med at langvarig kronisk stress absolutt kan være farlig.

Hvordan få mindre stress?

Det finnes selvsagt håp i dette, og etter min erfaring fra det jeg selv har vært igjennom, i tillegg til det jeg har fått følge flere andre gjennom i mitt virke som coach, er at det er MYE vi kan gjøre selv. Det er tre hovedområder jeg jobber med mine klienter rundt stress-temaet på:

1. Bevisstgjøring: hva gir meg stress og hvordan kan jeg gjenkjenne det i kroppen min?
2. Prioriteringer: hva «må» jeg gjøre, hva kan vente og hva kan jeg droppe.
3. Nye vaner: Hvordan ønsker jeg at hverdagen min skal se ut, og hvordan lever jeg i dag?

Målet er å stadig bli bedre på å mestre stresset man utsettes for, samtidig som man tar grep om egne valg og bevisstgjøring rundt prioriteringer.

Jeg håper dette hjalp deg litt på vei og legg gjerne igjen en kommentar med dine tanker og innspill, eller del innlegget hvis du tenker det kan hjelpe noen andre🥰