Komfortsonen finnes ikke – en brannfakkel fra hagen

God morgen fra hagen min! Solen skinner, fuglene kvitrer, og jeg kjenner på en takknemlighet over å kunne jobbe på en måte som gir meg frihet – frihet til å starte dagen litt tidligere, for så å ta fri med god samvittighet. I dag skal jeg tilbringe tid i skogen med søsteren min. Det er mitt valg for å practice what I preach – nemlig å sette av tid til å ta vare på meg selv. (Vil du heller se video 👉 klikk her)

Men før jeg forsvinner inn i skogen, vil jeg dele en liten brannfakkel med deg. En tanke som traff meg så hardt da jeg først møtte den, at den nærmest ristet i grunnmuren min. En ny sannhet jeg har tatt med meg videre, og som jeg nå gir videre til deg:

Komfortsonen finnes ikke.

La oss bryte det ned. Hva betyr egentlig “komfortsone”? Ordet kommer fra det franske og latinske ordet for “å stryke” – noe mykt og behagelig. Komfortsonen forbindes gjerne med trygghet og ro. Men når vi virkelig ser på hva som skjer der inne, så er det... fint lite.

I komfortsonen er det lite vekst. Lite mestring. Lite utvikling. Vi repeterer de samme mønstrene, holder oss til det vi kjenner, og unngår det som utfordrer oss. Vi er ikke nysgjerrige. Vi utforsker ikke. Vi lærer ikke. Og vi lever egentlig ikke fullt ut.

Og da må vi spørre: Er det egentlig komfortabelt?

For meg ble svaret nei. Det er ikke behagelig å stagnere. Det er ikke godt å gjenta gamle vaner som ikke lenger tjener meg. Det føles ikke levende å holde meg tilbake fordi det føles “trygt”. Det er faktisk ubehagelig – bare på en annen måte.

Livet er i sin natur ubehagelig. Å vokse er ubehagelig. Å utvikle seg er ubehagelig. Men vet du hva som også er sant? Livet er vekst. Enten vi vil det eller ikke, så beveger vi oss fremover, dag for dag. Så hvis det uansett er ubehagelig – hvorfor ikke velge det bevisste ubehaget? Det som fører til utvikling, mestring og ekte livsglede?

Når jeg sluttet å tro på komfortsonen som et trygt og godt sted, ble det lettere å ta modige valg. Å prøve noe nytt. Å utfordre gamle mønstre. Og det har gjort meg friere. Klokere. Og mer levende.

Så jeg spør deg:
Er du egentlig komfortabel der du er? Eller har du bare vent deg til et ubehag du ikke lenger utfordrer?

Hvis du kjenner deg igjen, er dette kanskje et vennlig dytt i ryggen. Ikke fordi du må “pushe deg selv” hele tiden, men fordi du fortjener å vokse. Fordi det finnes en frihet på andre siden av det som er ukjent. Og fordi komfortsonen... kanskje aldri fantes i utgangspunktet.

Jeg elsker å høre hvordan dette lander hos dere. Er du enig? Uenig? Har du lyst til å utfordre tanken? Send meg gjerne en melding – jeg heier på samtalen, og vi er aldri ferdig utlært.

Og du – ta vare på deg selv i dag. På ekte.

Varm klem fra Brita🫶